.png?width=400&height=400&name=finance%20_%20checklist%2c%20check%2c%20list%2c%20confirm%2c%20checkmark%2c%20complete%2c%20registration%2c%20form%2c%20user%20(1).png)
Hva er Åpenhetsloven?
I 2022 tok Stortinget et viktig steg ved å vedta Åpenhetsloven, som trådte i kraft 1. juli samme år. Denne loven sikter mot å styrke anstendige arbeidsforhold og beskytte menneskerettigheter. En annen nøkkelkomponent er å gi offentligheten tilgang til dokumenter og saker som behandles av myndighetene. Forbrukertilsynet har fått et viktig oppdrag med å veilede og overvåke håndteringen av Åpenhetsloven.
Kort om Åpenhetsloven
Åpenhetsloven er en relativt ny lov, som trådte i kraft i 2022. Formålet med loven er å fremme virksomhetenes respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt å sikre allmennheten tilgang på informasjon.
Loven pålegger blant annet virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger som skal rapporteres. På denne måten bidrar loven til å pålegge virksomheter å ta ansvar for de negative konsekvensene de kan ha for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Det er bare større norske virksomheter som er formelt bundet av Åpenhetsloven. Likevel vil virksomheter som ikke er omfattet av åpenhetsloven, for eksempel om de har base i et annet land, forventes å etterleve de internasjonale retningslinjene som åpenhetsloven bygger på, herunder FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
Hvilke virksomheter er omfattet av Åpenhetsloven?
Det er bestemt i Åpenhetsloven § 2 at loven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge, samt større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge og som er skattepliktige til Norge.
Med større virksomheter menes virksomheter som er regnskapspliktige etter regnskapsloven, eller som på balansedagen overskrider to av følgende tre vilkår:
o Salgsinntekt på 70 millioner kroner
o Balansesum på 35 millioner kroner
o Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.
Hvilke virksomheter må i praksis overholde regelverket?
Omtrent 9000 norske selskaper vil være omfattet av Åpenhetsloven. I og med at plikten til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger strekker seg utover egen virksomhet, vil også forretningspartnerne og leverandørene til selskaper som omfattes, i praksis måtte gjennomføre aktsomhetsvurderinger. Slikt sett vil de fleste norske virksomheter bli påvirket av åpenhetslovens krav.
I tillegg forventes alle selskaper å kjenne til og etterleve de internasjonale konvensjonene som Åpenhetsloven bygger på, nemlig FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECD sine retningslinjer for flernasjonale selskaper.
Hvilke virksomheter må i praksis overholde regelverket?
Omtrent 9000 norske selskaper vil være omfattet av Åpenhetsloven. I og med at plikten til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger strekker seg utover egen virksomhet, vil også forretningspartnerne og leverandørene til selskaper som omfattes, i praksis måtte gjennomføre aktsomhetsvurderinger. Slikt sett vil de fleste norske virksomheter bli påvirket av åpenhetslovens krav.
I tillegg forventes alle selskaper å kjenne til og etterleve de internasjonale konvensjonene som Åpenhetsloven bygger på, nemlig FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECD sine retningslinjer for flernasjonale selskaper.
Hva er konsekvensene dersom en virksomhet bryter med Åpenhetslovens regler?
Forbrukertilsynet fører tilsyn med virksomhetenes overholdelse av åpenhetsloven. Den primære oppgaven til forbrukertilsynet er å veilede og hjelpe virksomhetene med etterlevelsen av loven. Tilsynet kan imidlertid også velge å fremlegge forbud, påbud og pålegge overtredelsesgebyrer dersom virksomheter bryter loven
Hva innebærer plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger?
Det er bestemt i åpenhetsloven § 4 at virksomhetene er forpliktet til å utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECD sine retningslinjer for flernasjonale selskaper.
En aktsomhetsvurdering er en prosess der man kartlegger, forebygger og følger opp virksomhetens faktiske og mulige negative konsekvenser. I denne prosessen må virksomhetene sette søkelys på deres påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Eksempler på negative konsekvenser som næringslivet kan få for menneskerettigheter og arbeidsforhold er tvangsarbeid, lønnsdiskriminering, manglende involvering av berørte urfolksgrupper, privatlivsbrudd og miljøulemper.
For å oppfylle plikten etter åpenhetsloven § 4, må virksomhetene gjennomføre aktsomhetsvurderinger i seks trinn, som er nærmere beskrevet OECD sin veileder for aktsomhetsvurderinger. Du finner veilederen til OECD her:
https://files.nettsteder.regjeringen.no/wpuploads01/blogs.dir/263/files/2019/09/201904_OECD_DDveileder_nettfil.pdf
Denne prosessen kan være tidkrevende og omfattende. Transparency Gate er et verktøy som kan bidra med både risikokartleggingen, samlingen av data og oppfølgingen av virksomhetens aktsomhetsvurderinger.
Hva innebærer plikten til å besvare informasjonskrav?
Åpenhetsloven gir allmennheten rett til å etterspørre både generell informasjon om hvordan virksomheten håndterer negative konsekvenser og spesifikke spørsmål tilknyttet spesielle varer eller tjenester jf. åpenhetsloven § 6.
Utgangspunktet er at virksomhetene må svare på alle informasjonskrav skriftlig, innen rimelig tid og senest innen tre uker jf. åpenhetsloven § 7. Det finnes likevel visse unntak som kan gi virksomheten utsatt tidsfrist. Videre må svaret som virksomheten gir være dekkende for spørsmålet som stilles og forståelig for mottakeren. Hvor detaljert svaret må være vil dermed kunne variere etter innholdet i det konkrete informasjonskravet.
Er din bedrift omfattet av Åpenhetsloven?
Salgsinntekt på 70 millioner
Salgsinntekt er inntektene fra virksomhetens ordinære hovedaktiviteter. Det vil si at den summen som etter regnskapslovens regler og prinsipper som hovedregel skal føres under post 1 (salgsinntekt) i resultatregnskapet, som utgangspunkt skal legges til grunn for vurderingen av om en virksomhet overskrider terskelverdien «salgsinntekt» i åpenhetsloven.
Hva som regnes som salgsinntekt i et konkret tilfelle vil avhenge av hvordan virksomheten opererer. Det avgjørende er om inntektene som kommer inn til virksomheten, kommer fra hovedvirksomheten. Flere typer «virksomhet» kan inngå i hovedvirksomheten. Virksomhetens art har ikke betydning, og det er dermed ikke avgjørende om inntektene stammer fra alminnelig salg av varer og tjenester, tilskudd, donasjoner, avkastning på investeringer eller annen virksomhet.
Balansesum på 35 millioner
Forbrukertilsynet sier:
Balansedagen skal forstås på samme måte som etter regnskapsloven. Virksomheter som overstiger grensene for små foretak etter regnskapsloven § 1-6, vil være de samme som overstiger grensene for å være omfattet av åpenhetsloven etter § 3 bokstav a nr. 1-3.
Selv om det ikke står direkte i åpenhetsloven § 3, må regnskapsloven § 1-6 andre og tredje ledd (to-årsregelen) vurderes også etter åpenhetsloven. To-årsregelen betyr at virksomheten må se på salgsinntekt, balansesum og antallet ansatte på balansedagen det aktuelle året og det foregående året, for å vurdere om vilkårene i åpenhetsloven § 3 er oppfylt.
Har i gjennomsnittet ansatt 50 årsverk i regnskapsåret
Beregningen av antall årsverk skal gjøres ut fra hvor mange årsverk virksomheten har sysselsatt i regnskapsåret. Det er ikke antall personer som har et ansettelsesforhold i virksomheten som er avgjørende.
Beregningen av antall årsverk gjøres ut fra en gjennomsnittsberegning av hvor mange årsverk som er tilbakelagt i regnskapsåret. Det følger av regnskapsloven at antall årsverk skal oppgis i årsregnskapet.
Ett årsverk er netto arbeidstimer som en arbeidstaker skal utføre i løpet av ett år, fratrukket ferie og lovbestemte hellig- og høytidsdager. Det vil si antall arbeidstimer som en arbeidstaker i 100%-stilling arbeider i løpet av et år.
Få full kontroll på Åpenhetsloven med TransparencyGate
Oversikt over leverandører
Oppnå en omfattende oversikt over dine leverandører, inkludert evalueringer av due diligence, risikovurderinger, og annen relevant informasjon etter behov. Vår plattform muliggjør en detaljert kartlegging av risiko, tildeling av ansvarlige personer for risikostyring, og effektiv oppfølging av kontrolltiltak, som sikrer en robust leverandørstyringsprosess.
Statistikk og rapportering
Tilgang til detaljert statistikk gir innsikt i due diligence-prosesser, risikostyring, og mer, med fleksibiliteten til å velge spesifikke datasett etter behov. Få oversikt over antallet informasjonsforespørsler og hva slags informasjon som etterspørres, slik at du kan tilpasse og forbedre din organisasjons responsstrategier effektivt.
Svar på informasjonsforespørsler
TransparencyGate tilbyr en fleksibel tilnærming til kartlegging av din organisasjon og leverandørkjede. Med muligheten til å skape skreddersydde kategorier og spørsmål, gir vi deg også tilgang til forhåndsdefinerte maler anbefalt av Forbrukertilsynet og basert på OECDs retningslinjer. Inviter enkelt dine leverandører med bare noen få klikk. De vil umiddelbart motta brukernavn og passord, noe som sikrer en rask og problemfri onboarding-prosess.
Mottak og Håndtering av Informasjonsforespørsler
I henhold til åpenhetsloven er alle bedrifter pålagt å besvare offentlige informasjonsforespørsler innen en tidsramme på tre uker. For å forenkle denne prosessen har vi utviklet en intuitiv og sikker løsning som effektiviserer håndteringen av slike forespørsler for både din organisasjon og offentligheten.
Kontakt oss
Vil du snakke med en av oss i TransparencyGate?
– «Jeg får stor glede av å levere smarte løsninger til fornøyde kunder»
Severin Eikrem
Forretningsutvikler
(+47) 462 98 666
severin@digitaliq.no