Hva er CSDDD?

EUs aktsomhetsdirektiv (CSDDD) og norske virksomheters ansvar

EUs aktsomhetsdirektiv, kjent som Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD), ble vedtatt 24. mai 2024. Dette direktivet pålegger store selskaper å utføre aktsomhetsvurderinger og iverksette tiltak for å ivareta menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljøpåvirkninger i alle ledd av deres aktivitetskjede.

Norske forhold og CSDDD

Norske bedrifter er allerede delvis tilpasset gjennom åpenhetsloven, som fremmer respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Likevel innfører CSDDD noen tilleggskrav:

• Aktsomhetsvurderinger: Selskaper må regelmessig gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å identifisere og håndtere risikoer knyttet til menneskerettigheter, miljø og arbeidstakerrettigheter. Disse vurderingene skal integreres i selskapenes retningslinjer og risikohåndteringssystemer.

• Miljø- og klimarisiko: Bedrifter må identifisere og håndtere risikoer relatert til miljøpåvirkning og utvikle klimaomstillingsplaner for å tilpasse seg og bidra til overgangen til en bærekraftig økonomi i tråd med Parisavtalens mål.

• Forpliktelser og rapportering: Selskaper er forpliktet til å offentliggjøre informasjon om sine aktsomhetsvurderinger og tiltak. De må regelmessig rapportere om sin fremdrift og oppdatere sine retningslinjer og klimaomstillingsplaner.

Implementering og håndheving

CSDDD gjelder først for selskaper med over 5000 ansatte og en global nettoomsetning på over 1500 millioner euro. Fire år etter ikrafttredelsen vil reglene også gjelde for selskaper med over 3000 ansatte og en global nettoomsetning på over 900 millioner euro. Fra 2029 vil direktivet omfatte selskaper med over 1000 ansatte og en global nettoomsetning på over 450 millioner euro. Direktivet gjelder også selskaper fra tredjeland dersom de har en global nettoomsetning på over 450 millioner euro.

Krav til aktsomhetsvurderinger

CSDDD spesifiserer at aktsomhetsvurderingene skal bestå av åtte hovedsteg:

1. Integrere aktsomhetsvurderinger i selskapets retningslinjer og systemer for risikohåndtering.
2. Identifisere og vurdere faktiske eller potensielle negative påvirkninger.
3. Forebygge og begrense potensielle negative påvirkninger, og stanse faktiske påvirkninger.
4. Tilby gjenopprettende tiltak for faktisk negativ påvirkning.
5. Etablere en god og effektiv interessentdialog.
6. Opprette og vedlikeholde et varslingssystem og en klageprosedyre.
7. Overvåke effektiviteten av aktsomhetsvurderingene og tiltakene.
8. Offentlig kommunisere om aktsomhetsvurderingene og tiltakene.

Klimaomstillingsplaner

Bedrifter må vedta en plan som sikrer at deres forretningsstrategi er i tråd med målet om å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader. Planen skal oppdateres årlig og identifisere hvordan klimaendringer påvirker eller utgjør en risiko for virksomheten.

Hvem omfattes av Aktsomhetsdirektivet?

• Store selskaper: Bedrifter med mer enn 1000 ansatte og en årlig omsetning som overstiger 450 millioner euro.
• Finansforetak: Disse omfattes av direktivet, men de er kun forpliktet til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for sin leverandørkjede, ikke for kunder som mottar varer og tjenester.
• Konsoliderte morselskap: Hvis et konsolidert morselskap møter terskelverdiene for hele gruppen, er det også omfattet av direktivet.
• Trinnvis innføring:
  • Fra 2027: Selskaper med over 5000 ansatte og en omsetning over 1500 millioner euro.
  • Fra 2028: Selskaper med over 3000 ansatte og en omsetning over 900 millioner euro.
  • Fra 2029: Selskaper med over 1000 ansatte og en omsetning over 450 millioner euro.

Hva må gjøres for å oppfylle kravene i CSDDD?

1. Etablering av gode prosesser for aktsomhetsvurderinger: Selskaper må samle inn data fra leverandører og hele leverandørkjeden for å identifisere, forebygge og redusere negative effekter på menneskerettigheter og miljøet.

2. Kartlegging av faktiske og potensielle påvirkninger: Det er viktig å spesifisere både faktiske og potensielle skadelige påvirkninger, samt beskrive hvilke tiltak som er iverksatt for å håndtere disse.

3. Risikostyring: Beskriv hvordan risikoer knyttet til menneskerettigheter og miljø integreres i selskapets forretningsstrategier og hvordan disse risikoene håndteres.

4. Interessentengasjement: Dokumenter hvordan selskapet interagerer med berørte lokalsamfunn, arbeidere og andre interessenter i aktsomhetsprosessen.

5. Klagemekanismer: Informer om tilgjengelige klagemekanismer for personer eller grupper som kan være påvirket av selskapets aktiviteter.

6. Evaluering av oppfølgingstiltak: Vurder og rapporter regelmessig om hvor effektive de iverksatte tiltakene er.

7. Bekjempelse av klimaendringer: Beskriv hvordan selskapet jobber for å begrense global oppvarming og oppnå klimanøytralitet innen 2050. Oppdater denne planen årlig.

8. Integrering i retningslinjer: Aktsomhetsvurderinger må integreres i selskapets retningslinjer og systemer for risikohåndtering, og retningslinjene må oppdateres regelmessig.

9. Forebyggende tiltak: Iverksett passende tiltak for å forhindre og begrense potensielle negative påvirkninger identifisert gjennom aktsomhetsvurderinger.

10. Opplæring og bevisstgjøring: Sikre at alle ansatte og relevante interessenter er informert og opplært om selskapets retningslinjer og prosesser for aktsomhetsvurderinger, slik at de kan bidra til å oppfylle kravene i CSDDD.