Regulering av varsling i Europa – i et komparativt perspektiv

Innenfor EU – overnasjonale regler

EUs varslingsdirektiv 

EUs varslingsdirektiv (2019/1937), ved navn «Directive on the protection of persons reporting on breaches of Union law» har til formål å bedre håndhevingen av EU-retten ved å fastsette felles standarder på tvers av EU-statene, for å beskytte varslere. Varslingsdirektivet er et minimumsdirektiv, som vil si at medlemsstatene kan ha regler som gir bedre beskyttelse for varslere enn det som følger av direktivet.

Medlemslandene fikk en frist på to år etter vedtakelsen for å gjennomføre direktivet, det vil si inntil utløpet av 2021. Enkelte land har oversittet gjennomføringsfristen, men per i dag har de fleste EU-landene nå etablert nasjonal lovgivning i tråd med direktivets krav. Det betyr at det foreligger et felles sett av minstekrav på tvers av Europa, som beskytter varslere. Norge er ikke selv bundet av direktivet, men spørsmålet om direktivet skal gjøres til del av EØS-avtalen er nå oppe til behandling. Det kan medføre endringer i den norske varslingslovgivningen.

Sektorbegrensninger 

Direktivet fastsetter et minimum beskyttelsesnivå innenfor konkrete områder, herunder offentlige innkjøp, finansielle tjenester, forebygging av hvitvasking, produktsikkerhet, transportsikkerhet, miljøvern, atomsikkerhet, matsikkerhet, dyrevern, folkehelse, forbrukervern og personvern.

Varsling om brudd på regler om HMS og arbeidstakerrettigheter er derimot ikke omfattet av listen, og dermed ikke regulert av direktivet. Det skiller seg fra norsk rett, se arbeidsmiljøloven kapittel 2. Ifølge EU-direktivet skal det imidlertid gjøres en ny vurdering av om anvendelsesområdet skal omfatte arbeidsmiljø- og arbeidsrettsregler når det har gått fire år etter vedtakelsen. 

Hvem er vernet av direktivet?

Direktivet oppstiller to sentrale vilkår for at varslere skal være vernet etter direktivet. For det første, må den som varsler ha «rimelig grunn til å tro» at de faktiske forhold det varsles om er korrekte, og at de er innenfor direktivets virkeområde. For det andre, må varsleren ha fulgt den framgangsmåten ved varsling som kreves etter direktivet: det må først ha blitt varslet internt, eller eventuelt til offentlige myndigheter, før det kan varsles offentlig til media.  

Direktivets krav til interne og eksterne varslingskanaler 

Direktivet pålegger medlemsstatene å etablere interne varslingskanaler og rutiner for mottakelse, registrering og oppfølging av interne varsler. Dette kravet omfatter i utgangspunktet alle private virksomheter med 50 eller flere ansatte, samt alle offentlige virksomheter. Kommuner med færre enn 10 000 innbyggere og kommunale virksomheter med mindre enn 50 ansatte kan imidlertid unntas fra kravene. 

Direktivet inneholder også en plikt for medlemsstatene til å etablere eksterne kanaler som varslere kan henvende seg til, og slik at de kan få registrert og saksbehandlet varselet. Det innebærer at myndighetene skal utpeke kompetente myndigheter til å motta og følge opp varsler, og gi dem tilstrekkelige ressurser. Videre gir direktivet et krav om at statene skal rappere de utpekte myndighetsorganene til Kommisjonen.

Hvordan vernes varsleren og andre berørte?

Direktivet stiller krav om at medlemsstatene må forby gjengjeldelse overfor varslere. Gjengjeldelse innebærer enhver form for negative reaksjoner som følge av varselet, slik som trakassering, oppsigelse eller liknende. Videre skal medlemslandene sikre varslerne lett tilgjengelig informasjon og gratis rådgivning om prosedyrer og rettsmidler vedrørende vern mot gjengjeldelse. 

Medlemsstatene skal også sikre effektive, forholdsmessige og avskrekkende sanksjoner ved brudd på direktivet. Hva slags sanksjoner som benyttes er opp til enhver medlemsstat. Sanksjonene kan være strafferettslige, sivilrettslige eller administrative.

Direktivet innebærer også at medlemslandene skal sikre visse rettigheter også for omvarslede parter. Dette omfatter særlig en taushetsplikt om deres identitet.

Kilder:

1. Justis og beredskapsdepartementets posisjonsnotat, sist behandlet 18.09.2023, https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2018/mai/direktivforslag-om-vern-av-varslere/id2606192/
2. «Expert Guide on Whistleblowing Laws in the EU – A glance at the implementation of the EU Whistleblowing Directive in the EU Member States", EQS Group, Juli 2023

*fakta sist oppdatert Juli 2023