Informasjonskrav under Åpenhetsloven: Hva du trenger å vite

Er du opptatt av at menneskene som lager og gjør det mulig å kjøpe varer og tjenester behandles godt? Eller at lokalbefolkning og urfolk skal beskyttes fra skader og ødeleggelse? Synes du at det er vanskelig å finne informasjon om hvordan forholdene faktisk er der ute, både i Norge og andre land? Åpenhetsloven skal gjøre det enklere å få informasjon om hvordan virksomheter håndterer negativ påvirkning på mennesker. Alt du trenger å gjøre er å sende et skriftlig spørsmål til virksomheten. Dette kaller vi informasjonskrav.

Hvem kan du spørre?

Du kan sende informasjonskrav til store virksomheter i Norge som tilbyr varer eller tjenester. Det kan for eksempel være selskaper, bedrifter, butikker og kjeder, men også foreninger, stiftelser og ideelle organisasjoner. Åpenhetsloven dekker alle bransjer, varer og tjenester. Er du usikker på om en virksomhet må følge åpenhetsloven, kan du gjerne spørre dem.

Hva kan du spørre om?

Du kan be om informasjon om hvordan virksomheten håndterer negativ påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold. Her er noen eksempler på negativ påvirkning:

• Dårlige arbeidsforhold
• Manglende respekt for rett til hvile, fritid og helligdager
• Sosial dumping
• Lønn det ikke går an å leve av
• Bruk av barnearbeid
• Tvangsarbeid og moderne slaveri
• Diskriminering og trakassering
• Skader på liv og helse
• Forstyrrelse av urfolksområder
• Manglende rett til fagorganisering og kollektiv lønnsforhandling
• Brudd på konfidensialitet og personvern

Du kan spørre om hvordan virksomheten påvirker mennesker negativt, hvordan den risikerer å gjøre det i fremtiden, og hvilke tiltak virksomheten har satt i gang for å stanse, forebygge eller begrense slik negativ påvirkning. Du kan også be om informasjon om hvordan tiltakene har fungert.

Eksempler på spørsmål man kan stille til virksomheter:

• Hvilke rutiner og systemer har virksomheten for å unngå skade på mennesker?
• Hvilken negativ påvirkning eller risiko har virksomheten funnet?
• Hvilke tiltak har virksomheten for å stanse, forebygge eller begrense negativ påvirkning?
• Hvordan følger virksomheten opp arbeidet sitt?

Hvordan kan du spørre?

Informasjonskrav må være skriftlige, men du bestemmer selv hvordan du vil sende det. Det kan være lurt å bruke virksomhetens e-postadresse eller kontaktskjema. Du kan også være anonym om du ønsker det. Når du sender et informasjonskrav, burde du:

• Forklare at du bruker åpenhetsloven til å få informasjon
• Forklare spørsmålet ditt og være så tydelig og konkret som mulig

Hva skjer etter at du har sendt informasjonskrav?

Virksomheten må alltid svare deg innen tre uker. Du vil enten få svar på spørsmålet ditt eller beskjed om at virksomheten trenger mer tid til å svare. Hvis du har bedt om mye og veldig spesifikk informasjon, kan virksomheten bruke inntil to måneder på å svare.

Det er likevel noen unntak for hva virksomheten trenger å gi informasjon om, som forretningshemmeligheter eller informasjon om noens personlige forhold. Hvis virksomheten avslår informasjonskravet ditt, skal du få beskjed om dette.

Hvis du ikke får svar, eller er misfornøyd med svaret, kan du ta kontakt med Forbrukertilsynet. De passer på at virksomheter følger åpenhetsloven, og vil gjerne høre fra deg hvis du mener at en virksomhet ikke gjør dette.

Bruk TransparencyGate for informasjonskrav

TransparencyGate gjør det enkelt å motta og håndtere informasjonskrav. Vår løsning sørger for at virksomheter kan registrere og følge opp krav på en oversiktlig og effektiv måte. Gjennom vår portal kan du:

• Motta og registrere informasjonskrav
• Følge opp kravene og dokumentere svarene
• Sørge for at kravene blir håndtert i samsvar med åpenhetsloven

Ved å bruke TransparencyGate kan du være trygg på at virksomheten din håndterer informasjonskrav på en profesjonell og lovmessig korrekt måte.