Kort om Åpenhetsloven
Åpenhetsloven er en relativt ny lov, som trådte i kraft i 2021. Formålet med loven er å fremme virksomhetenes respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt å sikre allmennheten tilgang på informasjon.
Loven pålegger blant annet virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger som skal rapporteres. På denne måten bidrar loven til å pålegge virksomheter å ta ansvar for de negative konsekvensene de kan ha for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Det er bare større norske virksomheter som er formelt bundet av Åpenhetsloven. Likevel vil virksomheter som ikke er omfattet av åpenhetsloven, for eksempel om de har base i et annet land, forventes å etterleve de internasjonale retningslinjene som åpenhetsloven bygger på, herunder FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
Hvilke virksomheter er omfattet av Åpenhetsloven?
Det er bestemt i Åpenhetsloven § 2 at loven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge, samt større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge og som er skattepliktige til Norge.
Med større virksomheter menes virksomheter som er regnskapspliktige etter regnskapsloven, eller som på balansedagen overskrider to av følgende tre vilkår:
o Salgsinntekt på 70 millioner kroner
o Balansesum på 35 millioner kroner
o Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.
Hvilke virksomheter må i praksis overholde regelverket?
Omtrent 9000 norske selskaper vil være omfattet av Åpenhetsloven. I og med at plikten til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger strekker seg utover egen virksomhet, vil også forretningspartnerne og leverandørene til selskaper som omfattes, i praksis måtte gjennomføre aktsomhetsvurderinger. Slikt sett vil de fleste norske virksomheter bli påvirket av åpenhetslovens krav.
I tillegg forventes alle selskaper å kjenne til og etterleve de internasjonale konvensjonene som Åpenhetsloven bygger på, nemlig FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECD sine retningslinjer for flernasjonale selskaper.
Hva er konsekvensene dersom en virksomhet bryter med Åpenhetslovens regler?
Forbrukertilsynet fører tilsyn med virksomhetenes overholdelse av åpenhetsloven. Den primære oppgaven til forbrukertilsynet er å veilede og hjelpe virksomhetene med etterlevelsen av loven. Tilsynet kan imidlertid også velge å fremlegge forbud, påbud og pålegge overtredelsesgebyrer dersom virksomheter bryter loven
Hva innebærer plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger?
Det er bestemt i åpenhetsloven § 4 at virksomhetene er forpliktet til å utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECD sine retningslinjer for flernasjonale selskaper.
En aktsomhetsvurdering er en prosess der man kartlegger, forebygger og følger opp virksomhetens faktiske og mulige negative konsekvenser. I denne prosessen må virksomhetene sette søkelys på deres påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Eksempler på negative konsekvenser som næringslivet kan få for menneskerettigheter og arbeidsforhold er tvangsarbeid, lønnsdiskriminering, manglende involvering av berørte urfolksgrupper, privatlivsbrudd og miljøulemper.
For å oppfylle plikten etter åpenhetsloven § 4, må virksomhetene gjennomføre aktsomhetsvurderinger i seks trinn, som er nærmere beskrevet OECD sin veileder for aktsomhetsvurderinger. Du finner veilederen til OECD her:
Denne prosessen kan være tidkrevende og omfattende. Transparency Gate er et verktøy som kan bidra med både risikokartleggingen, samlingen av data og oppfølgingen av virksomhetens aktsomhetsvurderinger.
Hva innebærer plikten til å besvare informasjonskrav?
Åpenhetsloven gir allmennheten rett til å etterspørre både generell informasjon om hvordan virksomheten håndterer negative konsekvenser og spesifikke spørsmål tilknyttet spesielle varer eller tjenester jf. åpenhetsloven § 6.
Utgangspunktet er at virksomhetene må svare på alle informasjonskrav skriftlig, innen rimelig tid og senest innen tre uker jf. åpenhetsloven § 7. Det finnes likevel visse unntak som kan gi virksomheten utsatt tidsfrist. Videre må svaret som virksomheten gir være dekkende for spørsmålet som stilles og forståelig for mottakeren. Hvor detaljert svaret må være vil dermed kunne variere etter innholdet i det konkrete informasjonskravet.
