Åpenhetsloven har vært gjeldende siden 1. juli 2022. Loven pålegger større virksomheter å gjennomføre risikobaserte aktsomhetsvurderinger og publisere en årlig redegjørelse om hvordan de håndterer risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet og verdikjede. Etter tre år med praktisk erfaring er det tydelig at arbeidet krever mer enn et årlig rapporteringsløp; det må integreres i daglig drift. Nedenfor oppsummeres de viktigste utviklingstrekkene i 2025-2026 og hva de betyr for norske virksomheter.
Barne‑ og familiedepartementet ferdigstilte 26. juni 2025 en evaluering av åpenhetsloven. Evalueringen viste at loven har styrket virksomhetenes oppmerksomhet rundt menneskerettigheter og arbeidsforhold, men også at det er utfordringer knyttet til ressursbruk, praktisk veiledning og overlapp med andre rapporteringskrav. Departementet vurderer nå om:
For virksomheter betyr dette at lovens krav trolig vil bli strammet til over tid. Det er fornuftig å etablere robuste rutiner nå, selv om man ikke er direkte pliktsubjekt, fordi kunders krav og fremtidige lovendringer kan utvide ansvaret.
Forbrukertilsynet publiserte i desember 2025 en revidert veiledning for aktsomhetsvurderinger. Veiledningen svarer på bedriftenes ønsker om mer konkrete råd og presiseringer. Den legger særlig vekt på:
I januar 2026 oppsummerte Amesto den nye veiledningen. De trekker frem at Forbrukertilsynet gir praktiske eksempler på risikobaserte aktsomhetsvurderinger, viktigheten av interessentdialog og hvordan man stiller krav til leverandører. Dette viser at tilsynet forventer mer håndfast dokumentasjon og at bedrifter anvender veiledningen aktivt i sine prosesser.
Forbrukertilsynet har signalisert at 2026 blir et år med mer målrettet kontroll. I februar 2026 gjorde tilsynet det klart at de vil «borre dypere» i virksomheters aktsomhetsvurderinger og se hvordan arbeidet faktisk gjennomføres og dokumenteres. Til nå har mange redegjørelser vært generelle, og tilsynet etterlyser bedre forståelse av risiko og mer konkrete funn.
Tilsynet har også advart mot ukritisk bruk av kunstig intelligens for å generere rapporter. Aktsomhetsvurdering er et konkret arbeid som krever menneskelig refleksjon; overforenkling øker risikoen for feil. Dette er viktig for virksomheter som satser på automatisering: digital støtteverktøy er nyttig, men de må brukes i kombinasjon med fagkunnskap.
Erfaringene fra lovens første år viser at mange virksomheter kom sent i gang. Vi anbefaler derfor at arbeidet struktureres gjennom året, ikke bare i forkant av fristen 30. juni. Noen praktiske forslag:
Digital verktøystøtte kan gjøre arbeidet mer effektivt. Løsninger som TransparencyGate og andre plattformer tilbyr risikovurderinger, dokumenthåndtering og rapportering. Slike systemer kan samle data og forenkle rapportering, men de kan ikke erstatte menneskelig vurdering av faktiske risikoer.
Åpenhetsloven er del av en global bevegelse mot større åpenhet i næringslivet. Den norske modellen ligner på lovgivning i Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Nederland, og den er knyttet til EUs nye regelverk. Denne internasjonale trenden gjør det sannsynlig at kravene blir strengere, ikke svakere. Samtidig viser evalueringen at loven kan bli utvidet til miljøpåvirkning og til å omfatte flere virksomheter. Å integrere ansvarlighet og transparens i forretningsstrategien er derfor både en compliance‑oppgave og en mulighet til å styrke tillit, bærekraft og konkurransekraft.
Forretningsutviklere, salgs- og supportansvarlige må ta inn over seg at åpenhetsarbeidet ikke bare er en plikt - det er et konkurransefortrinn. Grundige aktsomhetsvurderinger gir bedre oversikt over leverandørkjeden, reduserer risiko og styrker virksomhetens omdømme. Ved å utnytte digitale verktøy, etablere strukturerte prosesser og sørge for god intern forankring kan man gjøre arbeidet håndterbart.
TransparencyGate hjelper virksomheter med å strukturere arbeidet med åpenhetsloven og andre bærekraftsrapporter. Våre løsninger gjør det lettere å kartlegge risiko, dokumentere tiltak og svare på informasjonskrav. Vi følger utviklingen i både Norge og EU og tilpasser tjenestene slik at du ligger i forkant av nye krav.
Konklusjon: Åpenhetsloven går inn i en ny fase der myndighetene forventer dypere aktsomhetsvurderinger, mer presise redegjørelser og kanskje flere pliktsubjekter. Kombinasjonen av oppdatert veiledning, strengere tilsyn og forestående EU‑reguleringer gjør det nødvendig å løfte arbeidet nå. Ved å handle proaktivt kan bedrifter både oppfylle lovens krav og bygge bærekraftige og ansvarlige verdikjeder.