Arbeidsmiljøloven har en bestemmelse om taushetsplikt i § 2A-7. Bestemmelsen er begrenset til tilfeller der det er varslet til offentlige myndigheter. I forarbeidene til arbeidsmiljøloven ble det foreslått at en tilsvarende taushetsplikt skulle gjelde for varslingssaker generelt, men dette forslaget ble ikke fulgt opp. Derfor finnes det ikke noen generell lovhjemmel som regulerer taushetsplikt i varslingssaker utenfor de som behandles av offentlige myndigheter.
Likevel er det mye som taler for å behandle varslingssaker utenfor offentlige myndigheter på samme måte. Ved interne varslingssaker bør man dermed falle tilbake på en avveining av viktige hensyn, slik som hensynet til gjensidig lojalitetsplikt, personvernhensyn, og prinsippet om å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø.
Det vil ofte være grunn til å behandle opplysninger om varsleren og omvarslede sin identitet samt varselets innhold som konfidensiell informasjon. Det viktigste å ha i bakhodet når man vurderer hvem man skal dele informasjon med er:
Den det varsles på har rett til å komme med sin versjon av saken. De har derfor krav på å se innholdet i varselet slik at de kan forsvare seg. Det må likevel presiseres at hverken varsleren eller den omvarslede har krav på innsyn i selve saksbehandlingsprosessen. Dette følger av personopplysningsloven § 16 e, som bestemmer at retten til innsyn ikke gjelder tekst som utarbeides for intern saksforberedelse.