EU-kommisjonen fremmet i februar 2022 et forslag om et nytt direktiv som pålegger virksomheter en plikt til selskapsgjennomgang (due diligence) for å adressere negative effekter på menneskerettigheter og klimaet. Direktivet er foreløpig kalt «Directive on corporate sustainability due diligence», og er nært beslektet med OECD-retningslinjene og UNGP-prinsippene.
Forslaget rammer store virksomheter med opprinnelsesland innenfor EU, samt store virksomheter som er aktive innenfor EU-land. Det er enda ikke helt sikkert om direktivet vil realiseres, ettersom forslaget må godkjennes av både EU-parlamentet og Rådet. Målet er at de ulike EU-institusjonene skal komme til enighet om et direktiv ved utløpet av 2023.
Dersom direktivet får gjennomslag, er det foreslått at medlemslandene vil få to år på å inkorporere direktivet i nasjonal rett. Denne inkorporeringen vil medføre at en rekke virksomheter i Europa blir forpliktet til å adressere negative effekter på menneskerettigheter og klima.
Denne inkorporeringen vil slikt sett medføre at UNGP-prinsippene og OECD-retningslinjene, som er av “soft law”-karakter, vil få større innflytelse på næringslivet i Europa. Samtidig kan det tenkes at et mer omfattende due diligence-regelverk i Europa vil styrke mulighetene for samarbeid og felles kartlegging av risikofaktorer blant forretningspartnere og leverandører i Europa.
For norske aktører som er pålagt å utføre aktsomhetsvurderinger på grunn av Åpenhetsloven, vil EU-direktivet kunne medføre at internasjonale samarbeidspartnere blir mer villige til å bidra og delta i kartleggingen.
Kilder: