tilbake til nyheter

Åpenhetsloven i 2026 – Neste fase for norske virksomheter

Lesetid 6 min | Skrevet av: Severin Eikrem

Noe som passer til en penhetsloven artikkel transparency act

Åpenhetsloven har vært gjeldende siden 1. juli 2022. Loven pålegger større virksomheter å gjennomføre risikobaserte aktsomhetsvurderinger og publisere en årlig redegjørelse om hvordan de håndterer risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet og verdikjede. Etter tre år med praktisk erfaring er det tydelig at arbeidet krever mer enn et årlig rapporteringsløp; det må integreres i daglig drift. Nedenfor oppsummeres de viktigste utviklingstrekkene i 2025-2026 og hva de betyr for norske virksomheter.

Evalueringen av loven: mulige endringer på vei

Barne‑ og familiedepartementet ferdigstilte 26. juni 2025 en evaluering av åpenhetsloven. Evalueringen viste at loven har styrket virksomhetenes oppmerksomhet rundt menneskerettigheter og arbeidsforhold, men også at det er utfordringer knyttet til ressursbruk, praktisk veiledning og overlapp med andre rapporteringskrav. Departementet vurderer nå om:

  • Mindre virksomheter skal omfattes. Evalueringen skal se på om terskelverdiene (70 millioner kroner i omsetning, 35 millioner i balansesum og minst 50 ansatte) bør justeres.

  • Saklig virkeområde skal utvides. Det vurderes om loven også skal omfatte miljøpåvirkning og andre temaer som ligger i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

  • Sammenheng med EU‑regelverk. Ingen konkrete lovendringer er foreslått ennå, men evalueringen sier at behovet skal vurderes i lys av EUs kommende aktsomhetsdirektiv (CSDDD) og bærekraftsrapportering (CSRD).

For virksomheter betyr dette at lovens krav trolig vil bli strammet til over tid. Det er fornuftig å etablere robuste rutiner nå, selv om man ikke er direkte pliktsubjekt, fordi kunders krav og fremtidige lovendringer kan utvide ansvaret.

Oppdatert veiledning fra Forbrukertilsynet

Forbrukertilsynet publiserte i desember 2025 en revidert veiledning for aktsomhetsvurderinger. Veiledningen svarer på bedriftenes ønsker om mer konkrete råd og presiseringer. Den legger særlig vekt på:

  • Risikobasert tilnærming. Det er ikke nødvendig å kartlegge hele leverandørkjeden i detalj; start med en overordnet kartlegging og fokuser deretter på de mest alvorlige risikoområdene. Generelle spørreskjemaer til alle leverandører er lite målrettet.

  • Bevissthet om virksomhetens tilknytning. Bedrifter må vurdere om de forårsaker, bidrar til eller er direkte knyttet til negative konsekvenser i verdikjeden, og tilpasse tiltakene deretter.

  • Meningsfylt interessentdialog. Veiledningen understreker at god dialog med interessenter skal være en rød tråd gjennom hele aktsomhetsvurderingen.

I januar 2026 oppsummerte Amesto den nye veiledningen. De trekker frem at Forbrukertilsynet gir praktiske eksempler på risikobaserte aktsomhetsvurderinger, viktigheten av interessentdialog og hvordan man stiller krav til leverandører. Dette viser at tilsynet forventer mer håndfast dokumentasjon og at bedrifter anvender veiledningen aktivt i sine prosesser.

Dypere tilsyn og høyere forventninger i 2026

Forbrukertilsynet har signalisert at 2026 blir et år med mer målrettet kontroll. I februar 2026 gjorde tilsynet det klart at de vil «borre dypere» i virksomheters aktsomhetsvurderinger og se hvordan arbeidet faktisk gjennomføres og dokumenteres. Til nå har mange redegjørelser vært generelle, og tilsynet etterlyser bedre forståelse av risiko og mer konkrete funn.

Tilsynet har også advart mot ukritisk bruk av kunstig intelligens for å generere rapporter. Aktsomhetsvurdering er et konkret arbeid som krever menneskelig refleksjon; overforenkling øker risikoen for feil. Dette er viktig for virksomheter som satser på automatisering: digital støtteverktøy er nyttig, men de må brukes i kombinasjon med fagkunnskap.

Praktiske grep for å styrke etterlevelsen

Erfaringene fra lovens første år viser at mange virksomheter kom sent i gang. Vi anbefaler derfor at arbeidet struktureres gjennom året, ikke bare i forkant av fristen 30. juni. Noen praktiske forslag:

  1. Organiser og forankre arbeidet. Sett tydelig ansvar for aktsomhetsvurderinger hos ledelsen og dedikerte nøkkelpersoner. Integrer temaet i personalhåndbøker, interne kurs og e‑læringsmoduler.

  2. Styrk internkontrollen. Etabler rutiner for leverandørkvalifisering, leverandørerklæringer, revisjoner, kontraktskrav, avvikshåndtering og intern varsling. Færre gjennomførbare rutiner er bedre enn mange til pynt.

  3. Prioriter risikoområder. Start med en grov kartlegging og identifiser hvor risikoen for negative konsekvenser er størst. Se på landrisiko, bransjerisiko og leverandørspesifikk risiko. Vesentlighet handler om både risiko og påvirkningskraft.

  4. Samarbeid i verdikjeden. Del informasjon med leverandører og kunder og vurder samarbeid når flere virksomheter deler leverandører. Sørg for at kommunikasjonen er åpen, men unngå å dele sensitiv informasjon.

  5. Følg med på regelverksendringer. Det skjer mye i EU og OECD. Åpenhetsloven kan bli utvidet til å gjelde mindre bedrifter og miljøpåvirkning. Sett av tid til å oppdatere dere jevnlig og bygg systemer som kan skaleres.

Digital verktøystøtte kan gjøre arbeidet mer effektivt. Løsninger som TransparencyGate og andre plattformer tilbyr risikovurderinger, dokumenthåndtering og rapportering. Slike systemer kan samle data og forenkle rapportering, men de kan ikke erstatte menneskelig vurdering av faktiske risikoer.

Fremtidens åpenhet – hvorfor handle nå?

Åpenhetsloven er del av en global bevegelse mot større åpenhet i næringslivet. Den norske modellen ligner på lovgivning i Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Nederland, og den er knyttet til EUs nye regelverk. Denne internasjonale trenden gjør det sannsynlig at kravene blir strengere, ikke svakere. Samtidig viser evalueringen at loven kan bli utvidet til miljøpåvirkning og til å omfatte flere virksomheter. Å integrere ansvarlighet og transparens i forretningsstrategien er derfor både en compliance‑oppgave og en mulighet til å styrke tillit, bærekraft og konkurransekraft.

Hva betyr dette for deg?

Forretningsutviklere, salgs- og supportansvarlige må ta inn over seg at åpenhetsarbeidet ikke bare er en plikt - det er et konkurransefortrinn. Grundige aktsomhetsvurderinger gir bedre oversikt over leverandørkjeden, reduserer risiko og styrker virksomhetens omdømme. Ved å utnytte digitale verktøy, etablere strukturerte prosesser og sørge for god intern forankring kan man gjøre arbeidet håndterbart.

TransparencyGate hjelper virksomheter med å strukturere arbeidet med åpenhetsloven og andre bærekraftsrapporter. Våre løsninger gjør det lettere å kartlegge risiko, dokumentere tiltak og svare på informasjonskrav. Vi følger utviklingen i både Norge og EU og tilpasser tjenestene slik at du ligger i forkant av nye krav.

Konklusjon: Åpenhetsloven går inn i en ny fase der myndighetene forventer dypere aktsomhetsvurderinger, mer presise redegjørelser og kanskje flere pliktsubjekter. Kombinasjonen av oppdatert veiledning, strengere tilsyn og forestående EU‑reguleringer gjør det nødvendig å løfte arbeidet nå. Ved å handle proaktivt kan bedrifter både oppfylle lovens krav og bygge bærekraftige og ansvarlige verdikjeder.

Kilder

TransparencyGate

Digital portal for åpenhetsloven

Kom i gang i dag.
Kontakt oss
Severin Eikrem

Som forretningsutvikler hos Digitaliq og TransparencyGate er jeg dypt engasjert i å utvikle banebrytende løsninger som ikke bare tilfredsstiller kundenes behov, men også setter nye standarder for kvalitet og effektivitet. Jeg brenner for å levere produkter og tjenester som ikke bare møter, men overgår kundenes forventninger, og som bidrar til å forme fremtidens forretningslandskap på en positiv og bærekraftig måte. Gjennom en kombinasjon av strategisk tenkning, kreativ problemløsning og fokus på kontinuerlig forbedring, streber jeg etter å skape verdi for både våre kunder og samfunnet som helhet.